Livet i militæret
DEL Ι
Hva skal man si? Med tanke på at jeg ikke har fått blogget noe i det hele tatt så kan jeg begynne fra square one! Klokka et på natta dro jeg og kjæresten min, John-Olav, i bilen til pappa, og the target var Madla leiren. Jeg duppa av hele tiden, var vanskelig å sove, men fikk ihvertfall sovet litt. Vi slet litt på slutten, sykt mye rushtrafikk! Han kjørte inn på leiren og allerede da ble vi hilset av en soldat. Han slapp meg av, måtte forte seg ut igjen siden han ikke kunne stå parkert der inne, ga meg et hadekyss og dro avgårde. Plutselig sto jeg helt alene, meg og min koffert.
Jeg gikk bort til innsjekkinga, meldte meg inn og ble bedt om å vente på å bli hentet. Det satt kun to gutter der da med meg, men etterhvert som minuttene gikk ble det fler og fler. Det første vi gjorde var å skrive på et krysseskjema, og så skulle vi legge alt vi trengte for dagen og til imorgen i en liten pose, allerede da ble jeg litt stressa. Så videre gikk vi bort til gymsalen for å legge igjen baggene, stelle oss på en rekke og legge posen, pluss alt innhold i lommene, foran oss. Vi fikk da informasjon av mp'en (militærpolitiet) om å snu oss og kikke opp i veggen, vi skulle da få sjekket tinga våres for dop. Grunnen for at vi måtte snu oss var for at i tilfelle noen dumbasses hadde faktisk tatt med seg dop, så skulle ikke vi vite om det. Det var så strengt og nulltoleranse mot dop at hvis noen hadde en t-skjorte med hasjplante på, så ble den konfiskert. Men for å gjøre en lang dag mindre, vi brukte sånn cirkus 12-13 timer bare på å skrive, krysse og levere inn skjemaer, i tillegg til VELDIG masse venting.
Vi fikk spørsmål i kinosalen om at de som spilte instrument eller har spilt, skulle reise seg og gå ut i gangen. Vi fikk da spørsmål om vi ville være med på musikkkorpset, ja jeg vet hva du tenkter, Glee club! Men oppgaven våres ville bli, ja selvfølgelig korps, men også holde konserter i tillegg til at vi fikk full access til musikkromma på leiren. Jeg takket ja, vi ble da til sammen sju stykker som sa ja, men han ene dimma så vi ble bare seks. Vi gikk rundt hele denne "skjemaskrivings"dagen med en gruppe som vi ikke skulle være vårt kompani, så jeg fikk aldri møtt på jentene som jeg skulle være med på rom i åtte uker føre på kvelden.
Vi ble endelig sendt til lugarene våres for å legge igjen posen, når jeg åpna døren møtte jeg sju andre jenter som var i fyr og flamme. Jeg prøvde å hilse på alle så fort så mulig føre jeg måtte gå videre med de andre. Men når jeg kom tilbake så fikk jeg snakka litt med de.
Fortsettelse følger : )












